Tropiques Goran Kajfeš

Den svenske trompeteren Goran Kajfes, kjenner man fra flere spennende prosjekter, så som Oddjob, Goran Kajfes Subtropic Arkestra, Fire! Orchestra!, Angels 9 og Nacka Forum. Nå er han ute med den første platen til bandet Tropiques, sammen med pianisten Alexander Zethson, bassisten Johan Berthling og trommeslageren Johan Holmegard. Bandet hadde verdenspremiere på Fasching i Stockholm i april 2016, og i følge det som er skrevet om bandet på internettet, så er Tropiques «en helt ny musik influerad av minimalism och modern dans. Tropiques leker med vårt tidsbegrepp och försätter oss i musikalsk hypnos». Vi får en lang låt, «Enzo», som varer i drøyt 50 minutter, og hele veien danser låten ubekymret framover, som om verden var et univers uten bekymringer eller problemer. At musikken er hypnotisk og at vi settes utenfor vårt tidsbegrep, kan kanskje ha en mening, og den som kjenner Kajfes tidligere utgivelser med for eksempel hans Subtropic Arkestra, vil nok raskt innse at det er i det landskapet vi befinner oss, når vi lytter til dette bandet. Det er ytterst lydhøre og spennende musikere han har med i dette prosjektet. Alexander Zethson er en av Sveriges mest spennende pianister og, spesielt, keyboardister. Vi har tidligere anmeldt hans soloplate, «pole of inaccesibility», som vi syntes ble i overkant emosjonell og stillestående, men i et prosjekt som dette finner han sin naturlige plass som en sentral musiker i bildet. Bassisten Johan Berthling, har i lang tid vært en medmusiker til Kajfes, og alltid er han på plass med spennende innspill, og solid ensemblespill. Han er tydeligvis en lytter som hele tiden har ørene på stilk, og følger de andre musikerne i alt hva de gjør, mens Johan Holmegard, som vi kjenner fra band som Fire! Orchestra! (i en tidligere versjon), Dungen, Svenska Kaputt og The Works, er den fødte trommeslager og rytmelegger i dette konseptet. Og over det hele nærmest svever Kajfes og hans trompet, ofte med en rekke musikalske ideer som har sin bakgrunn i hans familiære bakgrunn fra Kroatia. Hans måte å komponere på, og også spille på, har sine røtter i faren, Davor Kajfes og hans liv som ung jazzmusiker i Zagreb. Men «tropiques» er ikke musikk fra Balkan tilsatt noen jazzelementer. Kajfes har kanskje så mye som en fot i Zagreb, mens det andre er trygt plassert i den moderne jazzen, slik vi finner den hos for eksempel Sun Ra og hans etterkommere. Musikken er rytmisk og dansbar, uten at den blir enkel og «lettfordøyelig». For Kajfes har en helt egen evne til å lage musikk som fenger, uten at den blir «enkel». Og i hans Subtronic Arkestra, og her, får vi svært gode eksempler på kombinasjonen av to musikalske verdener som både er spennende og fascinerende. Musikken er bygd opp, nesten som en symfoni. Vi får egentlig flere låter, som henger sammen på en fin måte. Musikken vokser, tas ned og vokser igjen, og det er nesten umulig å slå den av, før de fire har gjort seg ferdige med hele «verket». Man bare må følge med, nesten som i en krimhistorie. Man tenker at, hva skjer nå? Hva finner de fire på etter denne spennende sekvensen? Og man blir sittende som limt fast i stolen, uten nubbesjans til å reise seg for å gjøre nødvendig husarbeid eller skifte til en ny plate. Ikke siden Fire! Orchestra sine første plater og konserter har jeg opplevd samme følelse av å sette på en plate. Dette er helhet fra start til mål, og de fire musikerne makter på fortreffelig vis å gjøre disse drøyt 50 minuttene til en seanse som føles kort, men som tømmer hodet, sjel og kropp for alle andre tanker, og man lar seg bare flyte med som lå man ute i bølgene ved en tropisk øy, hvor det er for varmt å sitte i solen, og det eneste og beste stedet å oppholde seg er i dønningene som har beveget seg over flere kontinenter, før de omsider har nådd en skranten kropp, som virkelig finner roen i å bli duvet av gårde i bølgene. En fantastisk flott innspilling, som alle de fire musikerne skal ha all mulig skryt for! Kom dere ut på veien! Nå!